Midtsommernatt

Det var en skjønn midtsommernatt i den store skogen
Månens skive var synlig, nesten maskert i den sølvgrå himmelen
Det var stille, bortsett fra det evige sus
Vannet var blankt og sølvgrått, som et speil under himmelen
I denne skjønne midtsommernatt gikk vi mot mot evigheten, mot Elysium
Sola kastet en rød flamme over horisonten, og en gradient over himmelen
Gresset ble igjen grønt, skinnende grønt, med en glinsende dugg av morgen
Den søte veien førte videre, videre gjennom universet, den radiante virkeligheten